Stikkord: IPTV; OTT TV-virksomhet; utviklingsstatus; trend
IPTV-virksomheten oppsto i 2005. For tiden har denne TV-virksomheten oppnådd gode utviklingsresultater og kan levere klare TV-videoer for et stort antall publikummere. OTT TV-virksomheten innledet en ny utviklingsmulighet i 2011, og integrerte TV og Internett, og dannet dermed en Internett-TV-tjenestemodell, og produkter som LeTV-bokser, smart-TVer og sky-TVer ble født etter hverandre. Denne artikkelen vil introdusere utviklingsstatusen til henholdsvis IPTV og OTT TV-tjenester, og systematisk diskutere utviklingstrenden til disse to tjenestene.
1. Status quo for IPTV og OTT TV forretningsutvikling
Hovedskjermterminalen til IPTV-tjenesten er en TV, som hovedsakelig konverteres ved hjelp av en set-top-boks eller digitalt utstyr (utstyret må ha gode video- og lyddekodingsmuligheter), og samtidig styres av en fjernkontroll kontroll. På IP-nettverket til denne tjenesten har tjenesten interaktiv multimedia QoS/QoE-funksjoner, og sikkerheten, påliteligheten og interaktiviteten er ekstremt god. I 2010 utviklet IPTV-virksomheten seg raskere, dannet gradvis en moden teknisk standard, og brukerskalaen fortsatte å utvide seg. I 2012 har antallet IPTV-bedriftsbrukere nådd 20 millioner. Samtidig har IPTV-virksomheten også blitt oppgradert til den strategiske kjernevirksomheten i Kinas bredbåndsvirksomhet. For tiden er RTSP-modusinnholdskodingen av IPTV-tjenesten den mest brukte H.264 CBR-kodingen, som kan gi tilstrekkelig garanti for videokvalitet og kan brukes i on-demand, direktesendinger og scener med mye trening. RTSP-modusen til IPTV-tjenesten har en konstant høydefinisjonsbithastighet på 8 til 10 Mbit/s, og en konstant bithastighet på SD mellom 1,3 og 2,5 Mbit/s. Denne tjenesten trenger en dedikert server i innholdsoverføringsarbeidet, og implementeringsprosessen er relativt komplisert. Kvalitetskravene er svært høye, spesielt for bildejitter, båndbredde og forsinkelse. Fra et perspektiv av tjenestekvalitet har RTSP-modusen til IPTV-virksomhet kvalitetssikring og høy aktualitet; fra servicefunksjonens perspektiv kan RTSP-modusen til IPTV-virksomhet støtte omfattende on-demand og direktesendinger.
OTT TVs HTTP-metodeinnholdskoding er den mest brukte H.264 VBR-kodingen, som vanligvis bruker lav bithastighet for å forbedre klarheten, og er ikke egnet for direktesending. For tiden er den gjennomsnittlige høyoppløselige kodehastigheten for OTT TV-tjenesten HTTP 1,3 Mbit/s, med en toppverdi på 4 til 5 Mbit/s; gjennomsnittlig standard-definisjon kodehastighet er 800 kbit/s, med en toppverdi på 2 Mbit/s. HTTP-metoden til OTT TV-tjenesten trenger hjelp fra en server i innholdsoverføringsarbeidet, implementeringsprosessen er veldig enkel, og kravene til nettverkskvalitet er relativt lave, inkludert kravene til bildejitter, båndbredde og forsinkelse. Fra et perspektiv av tjenestekvalitet har HTTP-metoden for OTT TV-tjeneste ingen kvalitetsgaranti, og bufferavspillingsprogramvare må lastes ned; fra tjenestefunksjonens perspektiv er HTTP-metoden til OTT TV-tjenesten egnet for on-demand kringkasting.
2. Utviklingstrend for IPTV og OTT TV-tjenester
2.1 Diversifisering av tjenesteinnhold
Fordi flertallet av brukernes etterspørsel etter TV-terminaler ikke bare er å se videoer, men også håper å få flere sammensatte funksjonstjenester (verdiøkende tjenestetjenester). Verdiøkende tjenester bidrar ikke bare til å møte de potensielle behovene til brukere og forbedre brukertilfredsheten, men også for å kontinuerlig innovere tjenesteinnhold og lansere ulike verdiøkende applikasjoner for å danne diversifisert tjenesteinnhold. I tillegg, fordi brukere har stilt høyere krav til TV-tjenestesystemet og programsendingskvalitet, for å unngå TV-programstopp og skjermjitter under sending, og redusere den negative påvirkningen av spesielt vær på TV-systemet, er følgende viktig ting er rask markedsføring av høyoppløselige set-top-bokser. For tiden bruker mainstream IPTV-tjenesteleverandører alle 4K HD-set-top-bokser, og høydefinisjonsvideo har steget til å bli hoveddelen av video for IPTV-virksomhet og OTT TV-virksomhet. I tillegg gir det nasjonale trippelnettverksintegrasjonsarbeidet TV, mobiltelefon og Pad med interaktive funksjoner på flere skjermer, bygger et trippelspillsystem og styrker effektivt samspillet mellom brukere og TV-videoprogrammer.
2.2 Applikasjonsplattformnettverk
I informasjonsalderen til det 21. århundre har IPTV-tjenesten og OTT TV-tjenesteapplikasjonsplattformen gått inn i nettverket, som kan realisere den raske utviklingen av verdiøkende tjenester, utføre enhetlig tjenesteadministrasjon på flere terminaler, introdusere rask applikasjonsteknologi og optimalisere den integrerte tjenesten til hele nettverket Funksjon. Dessuten kan nettverksplattformen støtte ulike terminaler, flere kodingsformater og flere strømmemedier, noe som gjør at strømmemediesystemet kjører mer effektivt.
2.3 Video HD
Under konkurransepresset av økende høyoppløsningsinnhold på nettvideo, driver IPTV høyoppløsningstjenester den kontinuerlige forbedringen av bredbåndshastigheten, brukerbåndbredden når generelt mer enn 100 millioner, og kostnadene for høyoppløselige set-top-bokser fortsetter å synke. Dette gir også grunnleggende forutsetninger for utvikling av TV-videotjenester. Her I bakgrunnen beriker IPTV- og OTT TV-tjenesteleverandører hele tiden høyoppløst videoinnhold. I fremtiden vil høyoppløselig video bli hoveddelen av IPTV og OTT TV-video. Strømmemedietjenestesystemet til videotjenesten vil utvikle seg i retning av integrasjon. Støtt tilgang til ulike terminaler, støtte analyse av flere kodingsformater og flere kontrollprotokoller for strømmingsmedier, og introduser cloud computing-teknologi for å redusere kostnadene for innholdslagring, slik at strømmemedietjenestesystemet kan gi mer fleksibel og kraftig funksjonsstøtte. Fusjonsteknologien til videotjenester utvikler seg raskt mot interaksjon på flere skjermer. Enkeltskjerms videotjenesteteknologi utvikler seg til flerskjerms video-sømløs svitsjteknologi, realiserer multi-skjerm forretningskontroll og interaktiv teknologi, og leverer videoforretningstjenester når som helst og hvor som helst.
2.4 Diversifisering av applikasjonsmarkedet
Enten det er IPTV-virksomhet eller OTT TV-virksomhet, viser applikasjonsmarkedet åpenbart en trend med diversifisering, og tjenestetypene øker også. Det såkalte "appmarkedet" refererer spesifikt til en elektronisk applikasjonsbutikk som tilbyr spill- og applikasjonsnedlastingstjenester for mobile enheter som mobiltelefoner, nettbrett og bærbare datamaskiner. Applikasjonsmarkedet er dessuten grovt delt inn i Android-applikasjonsmarkedet og App Store (for iOS-systemer). For tiden er App Store hovedsakelig fordelt på liste, søk, ekstern henvisning og anbefaling osv. Ifølge undersøkelsen er distribusjonsvolumet av liste og søk høyest. I tillegg inkluderer de nåværende vanlige markedsføringsmetodene for å forbedre søkeeksponering og rangering kredittmur (som muliggjør en insentivmekanisme for å mobilisere brukernes interesse for å laste ned, og til slutt oppnå målet om rangering), ASO (appbutikkoptimalisering) og kommentaroptimalisering. For det andre inkluderer de gjeldende innenlandske mainstream Android-applikasjonsmarkedene Baidu Mobile Assistant, 360 Mobile Assistant, Xiaomi Application Market, Mobile Apps og Pea Pods. Samtidig har de fleste tredjeparts Android-applikasjonsmarkeder ikke bare betalte markedsføringsmetoder som betaling i henhold til aktivering (CPA), betaling i henhold til lokasjon (CPT) og betaling i henhold til posisjonsbudposisjon (CPD), men har også første lansering, byttevolum og gjensidig promotering. , nye produktanbefalinger, spesielle emner osv. Det kan ikke ignoreres at konkurransesituasjonen er ganske intens på grunn av den begrensede annonseplassen som er okkupert av alle applikasjonsmarkeder. For tiden oppdaterer ulike tjenesteleverandører regelmessig tarifftjenesteinnholdet til IPTV-virksomhet og OTT TV-virksomhet. ) og andre betalte markedsføringsmetoder for å utvide innflytelsen til applikasjonsmarkedet, og tilsvarende forbedre tittelen, videoen, skjermdumpen, innholdet, beskrivelsen, nøkkelordene og kommentarer til TV-virksomheten for å effektivt øke applikasjonsmarkedets innflytelse. I tillegg, i prosessen med appbutikktitteloptimalisering og søkeordforbedring, valgte tjenesteleverandøren avansert optimaliseringsprogramvare som Appcodes og Radar, og ved å arrangere og kombinere 100-ordsøkeord, kan de 50 beste søkeordene dekke 730 nøkkelord , er det 200 søkeord rangert blant topp 10.
3. Konklusjon
For å oppsummere, for å optimalisere IPTV- og OTT TV-bedriftsstyringssystemet fullt ut og fremme utviklingen av disse to tjenestene, er det nødvendig å kraftig innovere innholdet i videotjenestetjenester, bygge en nettverksapplikasjonsplattform, realisere den raske utviklingen av verdi- lagt til tjenester, og forene flere terminaler. Tjenesteadministrasjon, introdusering av rask applikasjonsteknologi, optimalisering av de integrerte tjenestefunksjonene til hele nettverket og skape et diversifisert applikasjonsmarked.
